0
0
0
s2smodern

Klagesaker sendes ikke bare til KOFA. Det klages fortsatt til EFTAS overvåkingsorgan på brudd på reglene om offentlige anskaffelser, viser en oversikt over klagesaker til overvåkingsorganet de siste fem årene.

Årlig kommer det inn to til fire saker som tas opp til behandling av overvåkingsorganet. Hittil er ingen i denne perioden havnet i EFTA-domstolen – norske myndigheter gir seg som regel før det kommer dit!

EFTAS overvåkingsorgan (ESA = EFTA Surveillance Authority) har som oppgave å se til at regelverket for offentlige anskaffelser i EFTA-landene (Island, Liechtenstein og Norge) etterleves. Sakene som behandles, kan enten komme fordi en eller annen har klage en sak inn for ESA, alternativt at overvåkingsorganet selv har funnet grunn til å gå inn i en sak. Før KOFA ble etablert i 2003 var en klage til EFTAs overvåkingsorgan eneste klagemulighet ved siden av de nasjonale domstolene.

Første fase i en saksbehandlinger innhenting av informasjon (letter of intention). Der forteller ESA at de vurderer å etablere en sak og at de av den grunn ønsker mest mulig informasjon for å få et korrekt bilde av saken. Henvendelsen går til den stat der den aktuelle oppdragsgiveren som har fått klagen, hører hjemme – ikke direkte til oppdragsgiveren. Så blir det den enkelte stats myndigheter som må innhente nødvendige opplysninger hos oppdragsgiveren.

EFTA-domstolen?

Etter å ha fått ønskelig informasjon – gjerne tilleggsinformasjon underveis, hvis behov, gjør overvåkingsorganet ett av to: Enten varsler at de har sett på saken og ikke funnet grunn til å gå videre, eller så sender de en «reasoned opinion» til det berørte medlemslandet. Det innebærer et begrunnet standpunkt, der konklusjonen er at man er kommet til at det foreligger traktatbrudd (dvs. regelbrudd).  Medlemslandet får en frist, gjerne to måneder, til å kommentere. Da skjer det ofte at medlemslandet «legger seg flatt» og erkjenner «sin brøde», dvs. at man gjør det på vegne av den aktuelle nasjonale oppdragsgiveren. Dersom medlemslandet derimot fastholder at de mener at det ikke er foregått noe regelbrudd, og ESA gjør det samme, er EFTA-domstolen neste. Gir ESA seg, stopper saken der.

I løpet av de siste fem årene – fra 2009 til i dag – har ESA tatt opp16 klagesaker som gjelder Norge.  Fem av disse er ennå under behandling.  Ingen er havnet i EFTA-domstolen. I en av sakene er det en viss uklarhet om det egentlig er snakk om offentlige anskaffelser – det gjelder jaktrettigheter i Finnmark. Fire av sakene, inklusive den sistnevnte, kom inn i 2013.  Det er de siste årene kommet inn mellom to og fire saker i året. Saksbehandlingstiden varierer fra tre kvart til nærmere to og et halvt år – fra ESA beslutter at de skal se på saken til en konklusjon er nådd.

Busskonsesjon i Agder

En av de sakene som ikke er avsluttet, er saken som gjelder tildeling av busskontrakter i Aust-Agder. Behandlingen av denne klagen i overvåkingsorganet tok til i mars 2011. I førte omgang la norske myndigheters seg flate og erkjent brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, men ESA fant ut at de også måtte se nærmere på om det også forelå brudd på statsstøttereglene ved at noen av busselskapene som deltok i konkurransen om disse kontraktene, kan ha fått slik støtte fra det offentlige.