fbpx
Naringsliv.no
 

Interessen for å forsterke bærelaget på norske veier med dypstabilisering er økende. Det gleder Lise G. Ringstad hos Grevlingen & Co AS, en av få norske bedrifter som har spesialisert seg nettopp på denne metoden. – Det er svært effektivt og miljøvennlig, og det er samfunnsøkonomisk. Man får rett og slett mer og bedre vei for pengene, sier hun.

 Grevlingen & Co er en liten, men tradisjonsrik familiebedrift som mange vil kjenne som Norsk Asfaltfresing AS. Med beslutningen om å trekke seg ut av fresemarkedet og rendyrke fokuset på å stabilisere, forsterke og utbedre bærelaget til veiene, var det naturlig å også endre navnet.

2021 er første hele driftsår for Grevlingen & Co AS, og Ringstad kan fortelle om et godt år så langt. Også utsiktene framover er gode – nettopp fordi interessen for dypstabilisering er økende hos veimyndighetene.  

Positivt miljøregnskap

- Ja, stadig flere ser fordelene det gir, og spesielt det miljømessige aspektet blir vektet høyt. I stedet for å tilføre utelukkende ny veimasse, kan vi med denne metoden gjenbruke mer av det gamle dekket - som blir frest ned i veien. Vi kan også tilfører masser som er frest opp fra andre veier, slik at også disse kan bli gjenbrukt. Når det gamle veidekket freses ned i det øvre bærelaget og det tilsettes skumbitumen, blir dette mindre vannømfintlig. Dermed blir veikroppen mindre utsatt for telehiv, samt at den tåler tyngre belastning. Resultatet er altså en forsterket vei med forlenget levetid, og til en lavere kostnad.

Nå e det naturlig nok lenge til de tunge maskinene som kreves til jobben kan bli elektriske, men dypstabilisering krever færre anleggsmaskiner enn ved tradisjonell veiforsterkning og har mye kortere anleggstid. Som igjen betyr mindre utslipp av CO2 og kortere periode med støy og støv for naboene langs veien.- Rehabiliteringsarbeidet pågår dessuten stort sett i ett kjørefelt av gangen, slik at trafikken gjennom hele arbeidsperioden kan passere i det andre kjørefeltet. Jeg er sikker på at langt flere veier kommer til å rehabiliteres på denne måten i fremtiden, fordi det er en bærekraftig metode.

Skrikende behov

At det i dag er et skrikende behov for vedlikehold av norske veier, er det liten tvil om. I følge NAF, snakker vi om et samlet etterslep på over 100 milliarder kroner - mesteparten på fylkesveier. Det forteller at markedet for denne typen tjenester er stor.

- Vi leverer tjenester til grunn- og asfaltentreprenører med statskontrakter, samt tar direkteoppdrag for kommuner.

Vi har etter hvert mange fornøyde kunder som har fått veier med økt bæreevne. I tillegg til å ha en effektiv maskin – og utstyrspark, har vi dyktige og erfarne ansatte som virkelig brenner for jobben sin. Vi fattet interesse for dypstabilisering i 2014 og har brukt mye tid på å opparbeide kunnskap og kompetanse om dette, sier Ringstad.

Gjenbruk av veiene

Dypstabilisering kan gjennomføres på ulike måter; blant annet mekanisk stabilisering, kalkstabilisering og dypstabilisering med skumbitumen. I tillegg testes det jevnlig ut miljøvennlig bindemiddel. Felles for alle metodene, er at de tar utgangspunkt i gjenbruk på stedet. Det vil si materialet som ligger i veien.

De forannevnte alternativer kan også kombineres. Kombinasjonen skumbitumen og tilførsel av pukk er mye i bruk i Norge. Hvilken metode eller kombinasjon av metoder som skal benyttes, velges ut fra den gamle veiens beskaffenhet og fremtidig belastning, forteller hun.

- Alle veier krever sin unike løsning, basert på beskaffenhet og trafikkbelastning. En lite trafikkert grusvei skal naturlig nok ikke rehabiliteres på samme måte som en fylkesvei med høy årsdøgntrafikk (ÅDT)!  

Mekanisk stabilisering

Her benyttes veiens eget materiale, ofte tilsatt noe pukk for økt bæring. Dette er en ypperlig måte å gi en sliten grusvei en frisk start. Det er viktig å være klar over at en grusvei som skal få asfaltdekke må forsterkes først. Den gamle veikroppen er ikke lagd for å støtte et asfaltdekke på toppen.
Grevlingen & Co kan effektivt gjennomføre en slik forsterkning med sin dypstabiliseringsfres. Vals og høvel følger etter og sørger for at veien blir tilstrekkelig komprimert og rettet. Veien er nå klar for dekke.

Kalkstabilisering

Mange norske veier har et dårlig fundament med mye leirpartikler, silt og humusholdig materiale. Ved å blande inn kalk i dette materialet tørker det opp og styrken øker.

En kalkstabilisering av veiens bærelag/forsterkningslag gir et langvarig og forsterket resultat. Veien får redusert vedlikeholdsbehov i årene som kommer.

Kalkstabilisering kan også benyttes til å gjøre ellers ubrukelige plasser tilgjengelig for bygging. Både anleggs- og parkeringsplasser har blitt gitt et godt fundament på dette viset.

Kalkbehandling av vei kan også benyttes i kombinasjon med skumbitumen. Kalken komplimenterer skumbitumens egenskaper.

Stabilisering med skumbitumen

Dypstabilisering med skumbitumen er i prinsippet gjenbruk av materiale i veien. Utført på den riktige måten får man en sterkere og mer motstandskraftig vei med enkle midler.

Bitumenstabilisert materiale (bsm) er:

- sterkt

- mindre vannømfintlig

- sprekker ikke

- kan legges i tykkelser som gjør det unødvendig å legge bærelaget i to sjikt.

Bærelaget som skapes gir veien lang levetid og redusert fremtidig vedlikeholdsbehov. Dette er samtidig en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte å rehabilitere veier på, noe som bidrar til å forklare den økte bruken verden over.


Grevlingen & co AS

  Pb 166, Holmlia, 1201 Oslo

  959 79 120

  www.dypstabilisering.no


 Her finner du oss


Klikk en emneknagg for å lese mer: